Jeg elsker dette treet, har tatt bilder av det flere ganger gjennom vinter, vår, sommer og høst.
Nå som alle bladene har falt kan jeg tydlig se at det virkelig er byens lunger.




Jeg elsker dette treet, har tatt bilder av det flere ganger gjennom vinter, vår, sommer og høst.
Nå som alle bladene har falt kan jeg tydlig se at det virkelig er byens lunger.




Ganske sikker på at det betyr at Stortingspresidenten er hjemme!
Vært på en liten byvandring i sola og gjennom botanisk hage for å knipse noen bilder.






Å legge merke til hvordan naturen forandrer seg og fargene som oppstår er en kilde til begeistring.



Å ta bilder betyr så mye for meg, det er så mye mer enn motiver. Det er ett mål, en reise, minner og øyeblikk. Frosset i tid som kan gjenoppleves.




Noen små hverdagsøyeblikk glemmer jeg aldri.
Som den gangen jeg kom hjem og ikke kunne huske å ha lagt merke til dette hjertet.
«Se her, malingen har flasset av så det ser ut som ett hjerte. -Neida Joachim, det er jeg som har brukt neglen til å pirke når du ikke ser»

Møtte på Mikkel Rev tidlig en morgen.
Han stoppet opp og så seg for, før han krysset over fotgjengerovergangen.


Husker fortsatt den dagen jeg innså at nå må jeg barbere hodet.
Etter tolv timer på jobb, dro jeg innom en av hurtigmatkjedene.
Der hang det en monitor og ett kamera som pekte mot køen jeg sto i.
Takket være lyset i taket, åpenbarte fullmånen seg.

Snart på tide å gi slipp, som da Oslo Fagottkor kranglet om hvem som skulle være Elsa under fremføringen av Let it go.
